NHO | Reiseliv Statistikk 2016

AUGUST 2017 3 Reiselivet som system Definisjonen av reiselivet: Reiselivet er ingen entydig næring, men et system av ulike tilbud og funksjoner, som sammen gir den reisende en opplevelse, det vil si et helhetsprodukt. Reiselivet retter seg både mot nasjonale og internasjonale markeder, og det særegne er at kundene kommer til produktet og at dette konsumeres på produksjonsstedet, det vil si «in situ». Markedsmessig kan man dele reiselivet inn i geografiske segmenter, som lokal- og regionalmarkedet det nasjonale markedet de internasjonale markeder Samtidig segmenterer man markedet inn etter typer trafikk, som er ferie- og fritidstrafikk yrkestrafikk kurs- og konferansetrafikk Det er samspillet mellom de ulike segmenter som gir reiselivets totalbilde, og som gir økonomisk grunnlag for reiselivs­ virksomheten. De mest sentrale aktørene innenfor reiselivet er: - overnattings- og serveringsvirksomheter - transportbedrifter - formidling – reisebyrå og turoperatører - attraksjoner, aktiviteter, kultur og opplevelser - handels- og servicebedrifter - fylkeskommuner og kommuner, som aktører og forvaltere - fellesorganisasjonene innen reiselivet Samlet bidrar disse til at reiselivet som system fungerer, og som gjennom profesjonell samhandling og utnyttelse av mulighetene skaper økonomiske effekter for den enkelte aktør og lokal­ samfunnet. Ringvirkninger Det oppstår ringvirkninger når reiselivsbedriftene kjøper inn varer og tjenester fra andre næringer. Dette gjelder eksempelvis mat og drikkevarer, strøm, forsikringer, rekvisita, drivstoff for transport­ selskapene, reklametjenester, utstyr og forbruksartikler, håndverks­ tjenester etc. Skatter og avgifter De ansatte innenfor reiselivsrelatert virksomhet og de ansatte i bedrifter som leverer varer og tjenester til reiselivet, betaler årlig skatt til landsdelens kommuner. Det betales videre inn merverdiavgift til staten av den delen av omsetningen som er momsbelagt og moms på de varer og tjenester som leveres til reiselivsbedriftene. Disse er ikke medregnet i de omsetningstall som blir presentert i denne rapporten. Oppsummering Årets utgave av Nordnorsk Reiselivsstatistikk viser at reiselivet er en viktig næring i Nord-Norge. Samlet produksjon i næringen i 2016 er beregnet til 18,3 milliarder kroner, hvorav overnattings- og serveringsbransjen utgjør 7,2 milliarder kroner. Lokalmarkedets forbruk av tjenester fra reiselivsnæringen i inklusiv i disse beløpene. Næringen sysselsatte 15 462 personer i 2016. 7 630 av disse var sysselsatt innen overnattings- og serveringsbransjen. Reiselivs­ næringen stod for 6,6 prosent av sysselsettingen i Nord-Norge i 2016. Til sammenligning var sysselsettingsandelen innen primær­ næringene (inkl. fiskeforedling) og industri, petro, bergverk hhv. 6,0 prosent og 5,5 prosent. Overnattingsbedriftene i Nord-Norge har også i 2016 hatt en positiv trafikkutvikling. Totalt antall kommersielle overnattinger økte med 8,6 prosent fra 2015 til 2016, hvorav utenlandstrafikken hadde en økning på 18,3 prosent. Hotellene hadde en økning på 7,8 prosent i totaltrafikken og 21,0 prosent økning i utenlandstrafikken. Hotellenes ferie- og fritidstrafikk økte med 10,3 prosent, mens forretningstrafikken har hatt en økning på 5,2 prosent fra 2015 til 2016. Når det gjelder campingplasser, hyttegrender og vandrerhjem økte totaltrafikken med 10,5 prosent, mens utenlandstrafikken hadde en økning på 14,6 prosent. Hovedårsaken til økningen ligger i en fortsatt positiv utvikling av ferie- og fritidstrafikken til landsdelen. Overnattingsstatistikken viser at det ikke har vært flere overnattinger på de nordnorske overnattingsbedriftene i perioden juni til august siden midten av 1990-tallet. Dette gjelder både i fht. norsk og utenlandsk trafikk. Vintertrafikken har fortsatt å øke i 2016. Vinteren har økt sin «markedsandel» av total utenlandstrafikk gjennom året fra 9 til 28 prosent de 10 siste årene. Det var bl.a. flere briter og asiater som kom til Nord-Norge vinteren 2015/2016 enn de som kom sommeren 2016. Utviklingen av RevPAR (inntekt per disponibelt rom) er en god indikator på lønnsomheten innen hotellnæringen. Nord-Norge har hatt en økning i RevPAR på 1,0 prosent fra 2015 til 2016. Dette indikerer en marginal forbedring av lønnsomheten innen hotellnæringen det siste året. Strukturstatistikk fra SSB for 2015 (publisert mai 2017) underbygger at hotellenes lønnsomhet er for dårlig. Hotellenes høye personalkostnader i fht. omsetningen er hovedårsaken til dette. Campingnæringen som er mindre personalintensiv og som har mulighet til å stenge bedriften i lavsesong viser bedre lønnsomhetsutvikling. SSB-statistikken viser også lave driftsmarginer innen serveringsbransjen. En viktig faktor for å øke lønnsomheten er økt besøksvolum til bedriftene. NHO Reiseliv Regionforening Nord-Norge ser at NordNorsk Reiseliv AS allerede er blitt et viktig redskap i å øke besøksvolumet – og har stor tro på at de mål, strategier og planer som ligger til grunn for dette selskapets virksomhet skal bidra ytterligere positivt til en forbedring av lønnsomheten innen reiselivsnæringen.