NHO | Nordnorsk Reiselivsstatistikk 2017

AUGUST 2018 3 Reiselivet som system Definisjonen av reiselivet: Reiselivet er ingen entydig næring, men et system av ulike tilbud og funksjoner, som sammen gir den reisende en opplevelse, det vil si et helhetsprodukt. Reiselivet retter seg både mot nasjonale og internasjonale markeder, og det særegne er at kundene kommer til produktet og at dette konsumeres på produksjonsstedet, det vil si «in situ». Markedsmessig kan man dele reiselivet inn i geografiske segmenter, som lokal- og regionalmarkedet det nasjonale markedet de internasjonale markeder Samtidig segmenterer man markedet inn etter typer trafikk, som er ferie- og fritidstrafikk yrkestrafikk kurs- og konferansetrafikk Det er samspillet mellom de ulike segmenter som gir reiselivets totalbilde, og som gir økonomisk grunnlag for reiselivs­ virksomheten. De mest sentrale aktørene innenfor reiselivet er: overnattings- og serveringsvirksomheter transportbedrifter formidling – reisebyrå og turoperatører attraksjoner, aktiviteter, kultur og opplevelser handels- og servicebedrifter fylkeskommuner og kommuner, som aktører og forvaltere fellesorganisasjonene innen reiselivet Samlet bidrar disse til at reiselivet som system fungerer, og som gjennom profesjonell samhandling og utnyttelse av mulighetene skaper økonomiske effekter for den enkelte aktør og lokal­ samfunnet. Ringvirkninger Det oppstår ringvirkninger når reiselivsbedriftene kjøper inn varer og tjenester fra andre næringer. Dette gjelder eksempelvis mat og drikkevarer, strøm, forsikringer, rekvisita, drivstoff for transport­ selskapene, reklametjenester, utstyr og forbruksartikler, håndverks­ tjenester etc. Skatter og avgifter De ansatte innenfor reiselivsrelatert virksomhet og de ansatte i bedrifter som leverer varer og tjenester til reiselivet, betaler årlig skatt til landsdelens kommuner. Det betales videre inn merverdiavgift til staten av den delen av omsetningen som er momsbelagt og moms på de varer og tjenester som leveres til reiselivsbedriftene. Disse er ikke medregnet i de omsetningstall som blir presentert i denne rapporten. Oppsummering Årets utgave av Nordnorsk Reiselivsstatistikk viser at reiselivet er en viktig næring i Nord-Norge. Samlet produksjon i næringen i 2017 er beregnet til 19,5 milliarder kroner, hvorav overnattings- og serveringsbransjen utgjør 7,6 milliarder kroner. Lokalmarkedets forbruk av tjenester fra reiselivsnæringen er inklusiv i disse beløpene. Næringen sysselsatte 16 094 personer i 2017. 8 311 av disse var sysselsatt innen overnattings- og serveringsbransjen. Reiselivsnæringen stod for 6,7 prosent av sysselsettingen i Nord-Norge i 2017. Til sammenligning var sysselsettingsandelen innen primærnæringene (inkl. fiskeforedling) og industri, petro, bergverk hhv. 6,1 prosent og 5,7 prosent. Overnattingsbedriftene i Nord-Norge har også i 2017 hatt en positiv trafikkutvikling. Totalt antall kommersielle overnattinger økte med 4,5 prosent fra 2016 til 2017, hvorav utenlandstrafikken hadde en økning på 11,0 prosent. Hotellene hadde en økning på 3,1 prosent i totaltrafikken og 4,3 prosent økning i utenlandstrafikken. Hotellenes ferie- og fritidstrafikk økte med 1,9 prosent, mens forretningstrafikken har hatt en økning på 4,3 prosent fra 2016 til 2017. Når det gjelder campingplasser, hyttegrender og vandrerhjem økte totaltrafikken med 7,9 prosent, mens utenlandstrafikken hadde en økning på 20,5 prosent. Hovedårsaken til økningen ligger i en fortsatt positiv utvikling av forretningstrafikken og ferie- /fritidstrafikken til landsdelen. Overnattingsstatistikken viser at det ikke har vært flere over­ nattinger på de nordnorske overnattingsbedriftene i perioden juni til august siden midten av 1990-tallet. Dette gjelder både i fht. norsk og utenlandsk trafikk. Vintertrafikken har fortsatt å øke i 2017. Vinteren har økt sin «markedsandel» av total utenlandstrafikk gjennom året fra 9 til 30 prosent de 11 siste årene. Det var bl.a. flere briter og asiater som kom til Nord-Norge vinteren 2016/2017 enn de som kom sommeren 2017. Utviklingen av RevPAR (inntekt per disponibelt rom) kan være en god indikator på lønnsomheten innen hotellnæringen. Nord-Norge har hatt en økning i RevPAR på 7,2 prosent fra 2016 til 2017. Dette kan være en indikasjon på at lønnsomheten innen hotellnæringen er under bedring. Fersk strukturstatistikk fra SSB for 2016 (publisert mai 2018) viser imidlertid at hotellenes lønnsomhet fortsatt er dårlig. Hotellenes høye personalkostnader i fht. omsetningen er hovedårsaken til dette. Campingnæringen som er mindre personal­ intensiv og som har mulighet til å stenge bedriften i lavsesong har bedre lønnsomhet. SSB-statistikken viser også lave driftsmarginer innen serveringsbransjen. En viktig faktor for å øke lønnsomheten er økt besøksvolum til bedriftene. NHO Reiseliv Regionforening Nord-Norge ser at NordNorsk Reiseliv AS allerede er blitt et viktig redskap i å øke besøksvolumet – og har stor tro på at de mål, strategier og planer som ligger til grunn for dette selskapets virksomhet skal bidra ytterligere positivt til en forbedring av lønnsomheten innen reiselivsnæringen.

RkJQdWJsaXNoZXIy Njc5Ng==